Hva er anafylaksi / allergisk sjokk?

Anafylaksi er en akutt immunologisk reaksjon på f.eks mat eller insektsstikk. 90 % av de som rammes av en anafylaktisk reaksjon, får blodtrykksfall eller "allergisk sjokk"/bevisstløshet som følge. 50% får utslett på andre deler av kroppen enn selve berøringspunktet. 35% får astma, 25% får hevelser i øvrige luftveier (nese og svelg).

Hvordan man reagerer er svært individuelt, men har man reagert på en spesiell måte én gang, vil sannsynligheten for at man reagerer likt neste gang være stor. Jo raskere reaksjonen kommer, jo farlige er anfallet. Anfallet kan komme etter 3-5 minutter, men som oftest etter 15-30 minutter.

Vanligste reaksjonsmønster

Først får man gjerne reaksjon rundt munnen, i halsen eller svelget. Deretter kan man få et rødflammet utslett på kroppen, samt kløe i halsen og på hendene. Mange føler seg urolige og engstelige. Hos enkelte rammes luftveiene med opphovning av slimhinnene eller astma. Dette kan resultere i alvorlige pustevansker. De farligste reaksjonene ved anafylaktisk anfall er luftveisreaksjonene.

Anafylaksi fører ofte til blodtrykksfall. Pasienten er da blek i ansiktet, har svak puls, er kaldsvettende og kan miste bevisstheten.

Hva utløser anafylaksi?

Hos allergiske barn under 2-3 år er det særlig proteinene i melk og egg som fremkaller anfallet. Større barn og voksne kan reagere på nøtter (særlig peanøtter), skalldyr, egg, melk, erter og torsk. Fra 3-4 års alder er det også vanlig å reagere på ulike frukt og grønnsaker. Det skyldes  som oftest kryssallergiske reaksjoner hos pollenallergikere. Eksempler på frukter og grønnsaker som kan gi anafylaksi er epler, stenfrukter, gulerøtter og bønner.

Behandling

Ved mistanke om anafylaksi, kontakt lege/ambulanse øyeblikkelig. Ring 113.

1. Mens du venter: Gi pasienten antihistamin(vanlig allergimedisin) og astmamedisin dersom dette er tilgjengelig. Er pasienten ved bevissthet, pass på at luftveiene er åpne, bena skal ligge høyere enn hodet. Dersom pasienten er bevisstløs skal hun legges i stabilt sideleie med bena høyere enn hodet. Hvis pusten ikke er merkbar, sett i gang kunstig åndedrett og hjertekompresjon.
2. Legen/ambulansepersonalet vil straks gi pasienten adrenalin. Det kan også være aktuelt å gi medisiner som stopper allergireaksjonen eller evntuelt åpner luftveiene. Det er vanlig å bli lagt inn et døgn til observasjon etter en anafylaktisk reaksjon.

Personer som er svært allergiske, kan få en adrenalinsprøyte (EpiPen) av legen, som en kan bære på seg eller ha innen rekkevidde hjemme. Sprøytene kan fås på blå esept.

  
"Allergiviten for alle" forklarer hvordan man bruker EpiPen         
Norges astma og allergiforbund skriver om EpiPen på blå resept.